Øltyper
Øl er en alkohol- og kullsyreholdig, udestillert drikk som i Norge hovedsakelig er fremstilt av maltet korn, humle, gjær og vann. Det finnes i dag et mangfold av ølsorter. Her er en oversikt over noen av de vanligste øltypene.
Pilsner
Pils, Pilsner eller Pilsener er den mest kjente øltypen i Norge. Ølet har sin opprinnelse fra byen Plzen i Tsjekkia hvor dette ølet ble brygget første gang i 1842. Et typisk pilsnerøl er et undergjæret lyst øl med særpreg, god aroma og vel avstemt bitterhet.
Lavkarbo øl
Pilsner Lite er lavkarbo øl av pilsnertype, men har 30 % færre kalorier og 70 % færre karbohydrater enn et vanlig pilsnerøl. Dette er et lettdrikkelig øl med utsøkt smak og aroma. Et friskt, godt og lettere alternativ med en gyllen farge og en behagelig aroma med lett ettersmak.
I 2019 lanserte Hansa Borg ølet Hansa Ultra Lite, som er Norges mest kalorifattige øl med 82 % færre karbohydrater og 43 % lavere kaloriinnhold enn vanlig pils.
Fatøl
Fatøl ble først lansert av bergensbryggeriet på slutten av 1980-tallet – et øl mange har prøvd å etterligne. Ølet er et lyst, lettdrikkelig, undergjæret øl av pilsner type, men det har en lettere karakter og er noe lysere på farge og mindre bittert enn pilsnerøl.
Premium
Premium er et lyst, undergjæret øl brygget med et innslag av den fineste hvetemalt. Dette gir ølet en frisk og lett syrlig smak med en noe lavere bitterhet enn pilsen. Et lysere, lettere og friskere øl enn pilsner.
Bayer
Bayer har sin opprinnelse fra Bayern i Syd Tyskland. Bayer er et undergjæret øl hvor man benytter både pilsnermalt, bayermalt og karamellmalt under brygging. Bryggprosessen er noe annerledes enn for de lyse ølsortene. Dette gir ølet en mørk gyllen farge og god aroma, og sammen med tysk, bittergivende humle får ølet en fin balanse mellom sødme og bitterhet. Ølet har en mer utpreget maltsmak enn pilsner.
Ale
Ale finnes i mange varianter, ofte som pale eller brown – lys eller mørk. Lys ale er et gyllent, overgjæret øl med en mild aroma og en karakteristisk bitterhet. Den mørke alen er et kobberfarget, overgjæret øl med en rik aroma og godt avstemt bitterhet. Øl med stort særpreg.
Bokkøl
Bokkøl er et mørkt, sterkt og maltrikt, undergjæret øl, med duft av brent kaffe, syrlig og moden frukt, malt og brødbakst. Smaken følger gjerne duften med fine sødmetoner, og det egner seg utmerket som drikke til skarpe oster, søt mat og desserter, som et alternativ til portvin. Ved en serveringstemperatur på rundt 15 grader kommer smaksrikdommen i ølet til sin rett. Et klassisk bokkøl skal ha et flott skum og en god bitterhet som sitter lenge. Ølet har en høyere alkoholstyrke enn tradisjonelt pilsnerøl og fås derfor ikke kjøpt i dagligvarehandelen.
Sommerøl
Sommerøl er et lyst pilsnerøl. Det er litt tørrere og mindre bittert enn pilsner, og med mindre ekstrakter. Et lyst og lett øl som passer bra på varme sommerdager.
Juleøl
Juleøl, også kalt julepils, er som oftest et mørkt og alkoholsterkt øl som blir solgt ved juletider. Brygging av øl til jul er i Norge en tradisjon som strekker seg tilbake til vikingtiden. Før i tiden var det påbudt for alle større gårdsbruk å brygge juleøl og dele med naboene. Maten var mindre viktig, og det het derfor tidligere å «drikke jol» i betydningen «feire jul». Det handlet om rituell minnedrikking av juleøl; først for de norrøne gudene og døde venner og slektninger, senere for Jesus Kristus og Jomfru Maria.
Det tradisjonelle juleølet var et sterkøl med alkoholstyrke som eksportøl og bokkøl, dvs fra 4,75 % og høyere. Juleøl ble solgt av alle butikker som hadde bevilling til salg av øl i klasse III. I 1993 ble sterkøl forbudt solgt fra butikk, og bryggeriene lanserte da en ny klasse juleøl med 4,7 % alkoholstyrke for butikksalg. Sterkøl distribueres nå av Vinmonopolet.
Lettøl
Lettøl er et øl med samme smakskarakter som vanlig pilsnerøl, men med lavere alkoholinnhold (2,4 %). Ølet er lyst og forfriskende, med en velbalansert aroma.
Andre øltyper
Det finnes også en rekke andre øltyper der smak, farge, duft, sødme og skum avgjøres av om ølet er undergjæret eller overgjæret, hvilken type malt og gjær som er brukt, og hvordan bryggprosessen har vært. For eksempel gir pilsnermalt, karamellmalt og fargemalt ølet en dyprød farge. En annen bryggprosess enn den for pilsnerøl vil kunne gi ølet et fyldigere preg, og ulike typer humle gir ølet forskjellig grad av sødme og bitterhet.
Alle typiske norske øl er lagerøl.