Juleøl
Det eldste juleølet vårt begynte vi å brygge i 1898. De gamle journalene viser at Hansa Juleøl klasse F ble brygget hvert år frem til 1913. Deretter var det borte fra sortimentet frem til 1936, hvor det så ble brygget frem til 1940. Under krigen var det forbudt med juleøl, og dette ølet ble ikke brygget igjen før i 1956. Siden har det blitt brygget hvert år, fremdeles etter den samme resepten.
Juleøl i gamle skikker og tradisjoner
Jul er det felles nordiske navnet på den store midtvinterfesten som ble holdt ved vintersolverv. I mange andre land feires det kristmesse eller Christmas, men her i Norden feirer vi fremdeles jol, eller jul. Før i tiden feiret vi altså ikke jul i den form vi kjenner i dag, da het det at man drakk jol. Jol var en hedensk fest som ble feiret over hele Nord-Europa i desember-januar, og ølbrygging var en av de mest høytidelige juleforberedelsene.
Fra gammelt av var julen sterkt forbundet med jordbruket og skulle være en fest ved slutten av arbeidsåret for å få et godt år og fred. Og midtvinterfesten innebar at det skulle serveres mye mat og drikke til de fremmøtte – og her stod juleølet sentralt.
Å drikke juleøl var synonymt med å feire jul. Det skulle drikkes juleøl og det skulle skåles i juleøl, for å minnes de norrøne gudene og døde venner og slektninger – og senere også for Jesus Kristus og jomfru Maria. Drikkehorn med juleøl ble viet til de norrøne gudene.
Ølet som ble brygget for julefeiringen skulle ha kraftig maltsmak – derfor ble det også kalt maltøl – jo sterkere malt- eller juleølet var – desto større ære gjorde du på Kristi og Maria. Juleølet skulle være godt.
Eldre enn julen
De eldste av våre juleskikker stammer fra de hedenske festene - skikker som i hovedsakelig dreier seg om mat og drikke. Og juleølet er eldre enn de fleste av de tingene vi forbinder med jul nå, som blant annet juletre, julepresanger, julekort, julenek, julebukk, julekake og julenisse. Juleølet er et levende kulturhistorisk innslag eldre enn julen selv.
Først etter at Norge ble kristnet ble julen en fest til minne om Kristi fødsel. Julaften har blitt feiret til forskjellige tider, men Julius Cæcar bestemte omkring år 300 at julaften skulle legges til 24. desember. Juleølet har overlevd landets kristning fordi folk nektet å gi avkall på det. De styrende instanser valgte å gi den gamle tradisjonen ny symbolsk mening, heller enn å avskaffe den.
I kristenretten i den eldre Gulatingsloven, og i den eldre Frostatingsloven kan vi lese at det var påbudt med ølbrygging til drikkelag i forbindelse med julefeiring. Den rituelle øldrikkingen som var en viktig del av den norrøne julefeiringen ble ansett som så viktig at skikken levde videre også i kristen tid. Forskjellen var at øldrikking ikke lenger skulle betraktes som en offerdrikk. Gulatingsloven bestemte heller at juleølet skulle signes julenatt av både husbonde og husfrue "til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred".
I gamle andaktsbøker finner vi illustrasjoner som forestiller den hellige familie i Bethlehem, og en stor ølkagge plassert ved tømmermannen Josef sin seng. Men i juleevangeliet er denne kaggen utelatt.
Brygging av juleøl
Skrevne og uskrevne regler om brygging av juleøl sier at bryggingen måtte begynne tidligst 14 dager og senest 8 dager før jul , i voksende måne og flo sjø, for at man skulle få et bedre og drygere øl. Og juleølet måtte være ferdig på Thomas-brygges dag den 21. desember. Pussig nok har dagen fått sitt navn etter tvileren Thomas i det nye testamentet.
Juleølet skulle brygges på korn, men det ble også brukt sirup, sukker og tobakk for å gjøre juleølet sterkt. Skatteklasser var det ingenting som het den gangen. Og når gjæren var tilsatt så var det vanlig å skrike alt det en orket for å skremme gjæren i gang, og mange steder var det vanlig å legge et ”gangklede” over gjærkaret for å gi gjæren ytterligere inspirasjon. Gjæren var det noe mystisk med.
Humle ble også brukt i ølet på den tiden, og det ble dyrket humle over hele Norge – på oppfordring fra Kong Sverre, dette for å unngå at folk kjøpte tysk øl som var så populært.
Unikt mangfold i Norge
Norge er ikke alene om å brygge juleøl, men bredden av juleøl i Norge er unik, og i flere andre land er juleølet lyse øltyper.
Brygging av juleøl i moderne tid ble for alvor startet opp hos de fleste bryggeriene på midten av 1930-tallet og det ble en stor suksess, men kortvarig, dessverre. Under krigen ble det nemlig forbudt med juleøl, og det var først på midten av 1950-tallet at tradisjonen ble tatt opp igjen. I 2009 tilbød norske bryggerier omkring 40 ulike juleøltyper til salgs i dagligvarehandelen, og 14 av de sterke juleølvariantene av de 20 juleølene som ble solgt på Vinmonopolet var norskbrygget. I 2012 kunne forbrukerne velge mellom hele 90 ulike juleøl, der 70 av disse var norskbrygget.
Fra 1993 ble det gode, gamle, sterke juleølet forvist til Vinmonopolet sammen med gulløl, sterkøl, bokkøl og andre øltyper med høyere alkoholprosent enn 4,75.
Lansering av juleøl
Tradisjonelt sett lanseres juleøl i dagligvarehandelen og på Vinmonopolet den første uken i november hvert år. Når juleølet lanseres er det knivskarp konkurranse mellom bryggeriene om å vinne de mange juleøltestene som avholdes. Hansa Borg kan med stolthet vise til mange utmerkelser for- og testvinnere blant flere av selskapets juleølvarianter. Gode resultater gir økt salg, men også stolthet – naturligvis, og er selvsagt en fjær i hatten for bryggerimesteren.
Ingen andre øltyper vekker så stor interesse som juleølet. Og lokale tradisjoner og patriotisme er fremtredende også når det gjelder valg av juleøl. Et typisk eksempel er Fredrikstad Juleøl hvor bryggeriet er nedlagt, men juleølet brygges fremdeles etter den samme gamle resepten ved Borg Bryggeri – til glede for mange østfoldinger.
- Tradisjonelt juleøl skal være:
- Fyldig og sterkt
- Dypt brunrød på farge
- Sødmefylt med smak av karamell
- Friskt med tydelig ettersmak
- Helst ha 6,5 % alkoholvolum
- Serveres på 10-15 oC
Kilde: Interne logger og notater, boken Jul i Norge av Ørnulf Hodne.