Bryggprosessen

Grunnprinsippene for fremstilling av øl i et moderne bryggeri som vårt er de samme som alltid har vært lagt til grunn, men de er nå tilpasset en produksjon i større format og med moderne industrielt utstyr.

Mesking
Maltet kjøres gjennom møller hvor det blandes med vann. Blandingen varmes opp til forskjellige temperaturer slik at enzymene i maltet blir virksomme og slik at sukkerstoffene frigjøres. Dette kalles for meskeprosessen.

Deretter siles blandingen og vesken overføres til en kokepanne. Vesken kalles vørter og kornrestene mask. Masken selges som dyrefor.

Vørterkoking
Vørteren kokes, og under kokingen tilsettes humlen. Under kokingen utskilles også rester av eggehvitestoffer. Disse, sammen med humlerestene siles ut etter kokingen. Den varme vørteren kjøles kraftig ned til 8 – 10 grader før den overføres til gjærings- og lagertanker.

Gjæring
Nå tilsettes gjæren. De ulike øltypene og ølmerkene bruker sin egen helt spesielle gjær, som også er med på å gi dem sitt spesielle særpreg.

Når gjæringsperioden er over, det vil si når riktig alkoholinnhold foreligger settes det kjøling på tanken slik at gjæringsprosessen stopper.

Gjæren synker til bunns og tappes ut av tanken og kan som regel benyttes til et nytt brygg.

Lagring
Det ferdige ølet står på lagertank for modning før det går til tapperiet. Modningstiden avhenger av hvilken øltype det er som brygges.

Filtrering og pasteurisering
Ølet filtreres og pasteuriseres før det tappes. Dette gjøres for å fjerne små partikler og for å drepe eventuelle gjenværende gjærrester og bakterier. Filtreringen bidrar til å gjøre ølet helt klart og pasteuriseringen gir bedre holdbarhet. Mikrobryggerier produserer ofte ufiltrert og upasteurisert øl.

Kvalitetssikring og tapping
Både under lagring og før tapping smakes det på ølet for å kvalitetssikre brygget. Når bryggerimesteren har godkjent brygget/ølet etter endt lagring tappes det enten på nye aluminiumsbokser, engangsflasker, eller på rene gjenbruksflasker. Så begynner reisen ut til forbruker.